Naar Taaken Tetner

Inn i skogens dunkle hjerte vandret vi som han ei nåde
Her ble vi borte for alle, men aldri glemt av korsets far

Her inne hviler jeg og mine
Mørket og kulden vår seng

På vår himmel struper månen kristi pust i sitt kalde bleke slør
Her nede i det mørkeste tjene føles kristus fjern

Mellom trærne danser fandens hoff
Vinden bærer sang om torner og horn

Når tåken tetner ser vi vår vei
Når tåken tetner svever ravner
Over jesu grav

For alltid glemt under en stein tynget av hat
Med dette hatet skal vi male verden i vårt bilde
Med pensler av svovel

Tåken skal tetne rundt våre skritt
Et ritt hvor korsets far aldri holder tritt