Apollo (Bound For Son)

Som elfenbens hvite små terninger, glemt på et bord
Etter siste kast i et nattlig spill
Lyser imot meg, de sovende hus i min fjord
Under månens ild
Jager mitt romskip for seks knops fart
Uten computer og stjernekart
Men med morildens melkevei myldrende mykt bak mitt ror

For skuta er mi
And so is the sea
Of my private and personal tranquility
Som ligger vestafor Son
Which is far from the moon
But that is where I want to be

Det ånder et helt univers bak en bomullsgardin
I et himmelrom, bak en dør på gløtt
Hviler min elskedes kropp under linnet og lin
Og hun hviler søtt
Men kan jeg få være en månegast som lander i natt og gjør kampen fast
Skal ingen rakett få en mykere landing enn min!

For kona er mi
And so is the sea
Of my private and personal tranquility
Som ligger vestafor Son
Which is far from the moon
But that is where I want to be

Vi higer mot mulmet og månen til gudene nøs
Og vi satte fot på den bleke glo
Der går vi som småbarn og samler på stein i en pøs
Men fjære og flo
Gir ennå føde på dekk og i dunk
Jeg tømmer mot månen en hjemmebrent klunk
For jorda som varmet meg da jeg var liten og frøs

For jorda er mi
And so is the sea
Of my private and personal tranquility
Som ligger vestafor Son
Which is far from the moon
But that is where I want to be