Oles Vise

Så nører jeg atter en nying
I skyggen av Akershus
En tanke før sol er jeg våken
Og lunker litt grut i mitt krus

Mitt bål er den første lampe
Som gløder i søvnens by
Men over meg svulmer en himmel
Alt svanger med kommende gry

Se skipenes strenge skygger
Snart står de i klar profil
Med bauger som glefser mot fjorden
Og hungrer mot salte mil

Hør fuglene våkner i muren
Der fløy alt de første vekk
Ja, stakkar de må vel på arbè
Som gutta på Akers Mek

Som dem har jeg slitt så det kjentes
Og nappet dun av mitt bryst
Men nå er jeg meget gammel
Og lever som Ole har lyst

Sitt stille og skrem ikke småfugl'n
De pleier å komme hit nå
De vet jeg har brød i lomma
Og de vet at de pleier å få

Og brødet det fikk jeg av Hansen
En ærlig Stavangermann
Som stjeler litt snadder i byssa
Og gir meg, sånn dann og vann

Og ellers så plukker jeg blomster
Og pynter på Gullfiskens bord
Iblant vanker saltkjøtt og erter
Iblant vanker vennlige ord

Og fanger jeg ål under brygga
Da selger jeg ålen til Nils
Og setter meg høyt oppå vollen
I fred for å nyte min pils

Og der flammer blomster i gresset
Og der syns jeg verden er god
Især når jeg kan kjenne våren
Igjennom hvert hull i min sko

Men nå er visst byen blitt våken
Se, kranene strekker alt hals
Snart myldrer alt folket mot lyset
Og hverdagens vettlausavals

Og da søker Ole til skyggen
Av parkens barmhjertige trær
Konstabelen ryster på hodet
Men lar meg få bli hvor jeg er

Farvel, jeg må børste min jakke
Og gnukke litt lort av min hud
For jeg er en svært gammel herre
Og ren vil jeg møte min Gud