Vintereplet

Et vintereple ble jeg visst
Som hang for lenge på sin kvist
Men falle måtte jeg til sist
Da vinden fant meg
Nå ligger jeg blant strie strå
Med frosne nattetårer på
Og undres vil du komme nå
Og kanskje se meg
Og løfte meg i hånden din
Og legge meg mot hals og kinn
Og kanskje helt på barmen inn
Man kan jo drømme
En drøm som kan bli sterk og sann
Når solen er en isnet brann
Imot en irrgrønn himmelrand
Og alt liv fryser
Så tar du meg til reisens mål
Ditt nattbord og en sprukken skål
Jeg lenges så men må gi tål
For tyss du sover
Ja sov min hvite vinterbrud
En sommer sitrer i din hud
Og anger mot meg milde bud
Om alt jeg elsket
Så våkner du vel av din blund
Og løfter meg opp mot din munn
Fortær meg du å salig stund
Slik vil jeg ende