Hverdag

Når en morragretten unge slår seg vrang
og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på
Når melkeglassa veltes
og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dagen må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skråle
blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt hverdagen og streve
og tolmådighten din har satt en strek.

Så husk at denne dagen må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg, hver er stor og hvem liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i derres seil

Når lørdag'n blir til søndag'n
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vår Herre kanke love
at du skal få sove
når to små kommer inn med morra-klem.

Så husk at denne dagen må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Så husk at denne dagen må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.