Albertine

La sommerbrisen hente meg ut til nybakt sol
La sjøen klukke inn mot kai, kaia er min stol
La Angas hunder gjespe langt, de har nyss fått mat
La vinden fingre i mitt hår, den gjør meg god og lat
A – a – a
Albertine er mitt navn – jeg eier en bokstav
A – a – a
Jeg eier mine seksten år – og dette åpne hav
Min mor er gift, hun har det godt, men ikke med min far
For far er nå blitt strøm og salt, det alle engang var
Han skulle hente sine garn bak stormens mørke mur
Han fant en åpning for sin båt, men skjæret lå på lur
A – a – a
Albertine er mitt navn – det hvisker fra en grav
A – a – a
Jeg har en far, jeg har en drøm, jeg har et åpent hav
Nå gynger havna blank og lav bak sine oljeslør
Men se der kommer Anga inn med jolla full av fjør
Han vinker glad og båten gjør en sving som blir en A
Den bølger som et kjærtegn hit, en A som jeg skal ha
A – a – a
Albertine er mitt navn – han skriver vår bokstav
A – a – a
Jeg har et kjærtegn og en venn, jeg har et åpent hav
La bare Angas hunder se at han har støvler på
Når vi er nakne i hans båt og tar alt vi kan få
La stormen stige bak min hud og spå et veldig vær
Så lenge Angas kjøl tør gli imellom mine skjær
A – a – a
Albertine er mitt navn – hans stemme er av rav
A – a – a
Jeg er en storm, jeg er et skjær, jeg er et åpent hav