Vesleblakken

I en liten stue langt fra
Bygdens ståk og strid
Hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi
Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni
Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi
Langt det var til doktor kanskje
Livet snart var slutt

Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt
Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat
Kjære Vesleblakken du må ta den lange veien fatt
Blakken drar av sted på livets aller lengste vei
Og han tenker Jeg vil gjøre alt
Og bringe hjelp til deg
Lyse minner dukker fram han husker alle dem
Hver gang han med Veslegutt
På rygg fra marken travet hjem

Snart er de i bygden fremme doktor hentes med
Men den vei tilbake ble nok
Lenger enn hit ned
Tunge bakker ble for mye men
Det gikk til slutt
Tenk at slik han måtte hjem med
Hjelp og liv til Veslegutt

Blakken reddet livet for sin aller beste venn
Men av Blakkens eget liv var
Siste dagen runnet hen
Så takk da kjære Blakken du
Min aller beste venn
Aldri får jeg se deg aldri klappe deg igjen