Sjansespill

og du har alltid vært et kolon
du ligg forankra her som mitt initiativ
når æ gikk innover ditt jordsmonn
lå det i kortan korsn livet skulle bli

æ burde syna når æ så det
sku skimta hintan som lå løst i din mimikk
æ satsa alt æ hadde på det
ser æ tilbake ga æ meire enn æ fikk

æ e i ferd med å forstå det
æ sitt med to og sju og veit kje ka æ vil
ingen kan vinn som aldri våge
men om æ tape sitt æ igjen med ingenting

æ va for farga til å spå det
vi va uenig om kor veien skulle gå
men du har ingenting å love
det e så eviglangt fra ingenting du får

æ e i ferd med å forstå det
æ sitt med to og sju og veit kje ka æ vil
ingen kan vinn som aldri våge
men om æ tape sitt æ igjen med ingenting

æ sitt igjen med ingen
æ sitt i
æ sitt igjen med ingenting

æ sitt igjen med ingen
æ sitt i
æ sitt igjen med ingenting

æ sitt igjen med ingen
æ sitt i
æ sitt igjen med ingenting

æ sitt igjen med ingen
æ sitt i
æ sitt igjen med ingenting

ingenting