Jærtegn

Et øde sted dypt inni skogen knaker det borte i heien
Noen er på flukt med hest og vogn 

Rett bak dem er det mange menn 
Kampklare snart har de innhentet dem! 
Og med ett velter vognen sannelig rundt

Dermed ender deres ville ferd
Men i det samme blir det mørkt og solen svart og rød som blod
Intet lite under er det at fra klar himmel skjer det som ikke burde kunne skje 
Uten navigasjon fra solen, vandrer de som skrømt i den mørke skog

Vinden er deres stemme, klagende 
De strekker sine lange armer mot solvognen på himmelen
Synlig som nordlyset, dansende helt forgjeves for å komme seg hjem