Vintersang

Om vinteren når dagen er kort og grå
Og lyset er tynt og hvitt
Og legger seg trett på vårt frokostbord
Ser jeg streker og veier i ansiktet ditt

Jeg drikker min kaffe og spiser mitt brød
Og tenker nå er du en tegning
Et kart over livet ditt og mitt
En tegning av steder og veier vi gikk

En tegning av latter vi lo
En tegning av høstmørke veier
En tegning av gleder vi fikk
En tegning av steder og veier vi gikk

Noen av disse veiene i ansiktet ditt er rette og greie
Du har en på hver side av nesa som
Går ganske sørgelig nedover mot halsen
Og blir borte der et sted
Men noen veier er ubestemte og leter seg fram gjennom
Det er en som går fra den innerste
Øyekroken og ganske bestemt bortover mot kinnet
Men der mister den retningen og tuller
Rundt i buer og forsvinner borte mot øret
Det kan være kursen vi holdt da vi rømte i båt tidlig den våren
Og flakket omkring og alle hyttene
Var stengt og det lå is innerst i vikene
Og hytteeiernes gjenglemte fluktstoler stod og slang seg fillete
Vi stjal forresten den våren
Mahognylister fra et båtbyggeri og et dørhåndtak av messing
Vi var ansvarsløse fanter vi tilhørte ikke samfunnet
Jeg tømte nesten en liter smøreolje på vannet i en bukt
Uten annen grunn enn at jeg ville se hva som skjedde
Olja fylte hele bukta og dannet vakre
Mønstre vi gav blanke den våren vi skulle videre
Nettene var kalde sånn som netter er på kysten tidlig på våren
Da krøp vi ned under dekk og fyrte i refleksovnen
Og var de eneste menneskene de eneste i verden

I pannen har du en vakker myk vei
Det kan være veien vi gikk fra landsbyen Saint Pierre Toirac
Med brød og smør og en flaske billig rødvin
Først gikk vi forbi den gamle mannen som
Alltid satt på torget ved campingbordet
Han hadde et stort strengt ansikt
Som ansiktet til en streng gammel hest
Da vi gikk forbi og hilste lyste han opp og sa „madame" og „monsieur"
Og lignet en edel romersk senator
Og så måtte vi forbi kalkunen vi hatet den kalkunen
Den kom hver dag etter oss og
Gurglet og disset med alle sine ekle folder
I sitt hårløse øgleansikt
Vi grudde hver dag for å gå forbi svinet
For bonden som eide kalkunen og kona til bonden og alle deres barn
Stod der og lo av oss fordi vi var redde for en kalkun
Øverst oppe kunne vi sitte ved eikene
Og se ned over kalkunen og senatoren og vårt eget hus

En tegning av latter vi lo
En tegning av høstmørke veier
En tegning av gleder vi fikk
En tegning av steder og veier vi gikk

Ned mot neseryggen er det tegnet en kort dyp og sorgtung vei
Jeg tror den kom etter begravelsen i København
Det er veien vi gikk fra kirken i Amager
Til den vesle restauranten i Fiolstræde
Du mistet en tåre på duken og vi satt og pirket i den våte flekken
Og du sa ingenting og jeg kunne ikke finne på noe å si

Noen av ditt ansikts veier er fremme ved målet
Ved øret eller ved hårfestet
De skal ikke lenger
Men noen er nettopp påbegynt
Og vet ikke hvor de skal
Om de skal opp
Eller om de skal ned

Jeg har drukket min kaffe og spist opp mitt brød
Og lyset er trett og hvitt
Og jeg tenker det blir ganske trøtt å dø
Fra vinterlyset på ansiktet ditt

Ditt ansikt er mitt og vil du ha det
Er mitt ansikt ditt bare ta det
Jeg tenker Gode Gud la meg rekke å se
At det blir nye streker og nye veier i det

En tegning av latter vi skal le
En tegning av nye veier
En tegning av gleder vi skal få
En tegning av steder og veier vi skal gå