Gammalosten

Det var visst en viking som første gangen tok
en kjele full av surmjølk og satt'n på te' kok
Det lukta så sært at'n fikk visst ikke fre'
Så'n helt'n i en trebutt og gravde butten ned
Og butten sto i bingen, og bingen lå bak do
og lukta skjemmet ingen, og graset bynte å gro
og dager ble til uker og vinter ble til vår
og butten sto i møkka i åtte hundre år

En vårdag i 16-hundre-og-17-femtini
kom butten for en dag der en bamse hadde hi.
Og bonden som fant'n var sulten og forgrått
Han sa: "Det lukter pyton, men smaker riktig godt!"
Og hei også hå, også skylte'n ned med dram,
og så heisann og håsann, den smaken va'kke tam,
og hopp også hikk også hark også host.
Å du nystekte dævel! Det var no' til ost!

Hu, hei,
gammalost til duggur,
gammalost til meddas,
gammalost til eftas,
og gammalost te kvelds.

Du kan maul'en og snuse'n og røyke'n som tobakk,
ta'n som klystér og flambere'n i konjakk.
og blir'n så gammel at'n begyner å få træl
kan du ta'n med i opera'n og la'n synge sjæl

Og hei også hå, også skylte'n ned med dram.
Og så heisann og håsann, den smaken va'kke tam,
og hoppsann og hikksann og harksann og host.
Å du nystekte dævel! Det var no' til ost!

Hu, hei,
gammalost til duggur,
gammalost til meddas,
gammalost til eftas,
og gammalost te kvelds.