Tir N’A Noir

Det er svart november
Havet knuser mot strand
En forlist drøm fra et sommergrønt land
Men jeg husker ennå vakre Mary McKear
Langt vest i Tir n'a Noir

Var du drøm?
Var du til?
Var du hud?
Var du blod?
Jeg kan høre deg le
Jeg kan huske jeg lo

Bakom horisonter
Som forvitret og glir
Er du min, min Mary McKear

Når min rustne kropp går i bakkene tungt
Hører jeg noen hviske bakom vintrene ungt:
"Kom tilbake, venn, ifra kneiper og svir
Kom igjen til Tir n'a Noir"

Kom til hud
Kom til sinn ifra alt som er grått
Jeg skal stryke ditt kinn
Og gjørе blikket ditt blått

Bakom horisonter
Som forvitret og glir
Jеg er din, din Mary McKear

Så når kvelden komme og jeg stilt går ombord
Og min livbåt senkes i seks fot med jord
Seiler vest i havet til Mary McKear
I det grønne Tir n'a Noir

Til drøm og til kinn og en himmel av trøst
Hvor allting er sinn og jeg hører din røst

Horisonter fins ikke
Alt du tar på, forblir
Jeg er din, din Mary McKear