Førstereisgutten

Kjære Johnny min gutt nå er barndommen slutt
Og i dag går du altså ombord
Alle drømmene blå som du gjemmer på nå
Gjør forventning og spenning så stor
Men en drøm går i tu det er sannheten du
Livet er ikke blikkstille hav
Det er stormende hav men det skifter så brått
Og hver time må følges med krav
Ingen kvinne og mann i de fremmede land
Må du skjenke ditt hjerte og tro
Men du lærer det vel når du ribbes en kveld
Sånt må hende en gang eller to
Jeg forstår deg så godt sjømannsblod har du fått
Du må dra hva som ennå skal skje
Og på brua min gutt vil du herske til slutt
Det var førstereisdrømmen din det
Det var drømmen vi sang vi som seilte en gang
Og som nå er blitt kloke og grå
Vi har landkrabber blitt og har sjøen begitt
Skipperdrømmen forsvant i det blå
Ja nå må du vel dra du får ha det så bra
Og hils jentene hvor du drar hen
Når du reiser din vei ja da ønsker jeg meg
At jeg var førstereisgutt igjen
Si farvel til din mor når du rusler ombord
Og skriv hjem når du leilighet får
For vi tror jo om deg på din bølgende vei
At du en gang blir skipperen vår