Slummens Datter

Du som samler håp og trøst
På et gulv av jord
Fyller åtte år i høst
Slummen er din mor

Øyne som to himmelslott
Speiler en ruin
Livet holder løst i deg
Din hånd så fast rundt min

Du må sone andres skyld
Vi har glemt vårt svik
Våres slør av blå idyll
Kveler alle skrik

Øyne som to himmelslott...

Så tag meg med til Bankoks slum
Og la meg se hvordan du ble så stum
Ingen, ingen av oss alle trenger inn bak skallet
Hører dine rop
Ingen, ingen kan bli med deg
Ingen ska få se deg gråte

Du som samler håp og trøst
På et gulv av jord
Fyller åtte år i høst
Slummen er din mor